På Vallø bodde det i perioder over 400 mennesker. Det var mange virksomheter her og derfor også mange slags bygninger. Vallø hovedgård er allerede beskrevet i egen undermeny. Her følger beskrivelse av 3 bygninger til; Tschudigården, Søndre kaserne og Knoffegården. Spesielt interessant i denne sammenheng er Historielagets hefte nr. 7 «Kulturminner på industristedet Vallø». Mer informasjon om de forskjellige bygninger finnes i jubileumsboken så vel som i andre publiserte hefter.

Vallø i begynnelsen av 1900-tallet. Bildetatt fra toppen av raffineriets skorstein. Bilde 1: Huset foran tapetfabrikken: Knoffegården. Bak til høyre: Tschudigården. Til høyre ved jordet. Søndre kaserne. Bilde 2. Midt på: Vallø Hovedgård.
Bak til venstre: Vallø Kirke.

Bokholdergården, Tschudygården

Bygningen er fra 1772 og er stort sett bevart fram til i dag. Den tjente gjennom det meste av tiden som funksjonærbolig, også i den tiden Esso eide bygningen. I dag er bygget innredet i leiligheter solgt på det åpne marked.
Tschudy-gården var bygd i to etasjer og malt i hvitt. Den inneholdt 11 værelser, 11 kakkelovner, kjøkken med skorstein, loft og 33 vinduer. Bygget er 21 m langt, 9 m bredt og 7 m høyt, og er således 189 m2 i grunnflate. Huset er ombygd flere ganger, men har beholdt sine flotte fasader, i alle fall mot syd. Motsatt gården var det uthus med stall for 4 hester og fjøs for 8 kuer, senere benyttet til skjul og bryggerhus. Mot øst var det en fløybygning som tjente som arbeiderbolig. Den ble senere utvidet sørover. I dag er alt bygd om til boliger.

Tschudygården idag hvor alt er innredet til moderne leiligheter

Søndre kaserne (Brakka)

For 14 leiligheter
For 7 leiligheter


Brakka ble oppført som bolig for arbeidere på midten av 1700-tallet. På Vallø var det flere slike arbeiderboliger i tilknytning til saltverket, opprinnelig kalt kaserner.
Brakka hadde 17 værelser, 17 kakkelovner, 14 kjøkken og 14 skorsteiner. Den er av tre og kledt med bord. Den hadde 48 vinduer, fornødne loft og felles utedo. Den var 68 m lang 9 m bred og 3 m høy. Her kunne det bo opptil 14 familier.Med store barnekull ble det dermed svært trangt om plassen.I nyere tid ble antallet leiligheter redusert til 7.
Brakka, som Esso overtok i 1899, overlevde bombingen, og etter en oppussing ble den igjen leid ut som arbeiderleiligheter. Etter at den siste familien forlot bygningen i 1977 ble den dessverre revet. I historielaget tenker man naturligvis at dette ville vært et godt egnet museumsbygg. Men den gang var det nok ingen som hadde drømt om at det ca.18 år senere skulle bli etablert et museum med henblikk nettopp på å forske i og formidle historien som dette bygget var en del av.

Knoffegården

Tidlig 1900-tallet. Boligbygg og landhandel i sidebygning
Illustrasjon: Vallø & omegn Historielag. Sent 1700-tall.
Sydvestre kokehus og bøkkermesterbolig i sidebygning

Knoffegården ble bygd i ca1800 og fikk senere sitt navn etter Jacob Hersleb Knoff som kjøpte gården av Ernest Frølich i 1874. Gården ble solgt som gjestgiveri og landhandleri, men Knoff døde like etter og det var hans kone, som etter å tatt handelsbrev i 1876, fortsatte driften. Hvor lenge hun drev gjestgiveri og landhandel vites ikke, men i 1903 overtok John Odvar Tollefsen gården, anrettet boliger i hovedbygningen og drev kolonial- og landhandel sidebygningen. Etter hans død i 1933 overtok sønnen Thorleif driften fram til bombingen i 1945. Både Knoffegården og butikken ble totalødelagt og hele familien Tollefsen omkom. Det var i denne gården flest døde under bombingen på Vallø i 1945.

I forbindelse med utvikling av saltverksmodellen (en animert film) har man konstatert at den ombygde Knoffegården opprinnelig var sydvestre kokehus og i sidebygget bodde bøkkermesteren.