IIlustrasjon:Vallø & omegn Historielag – BjH-Arkitekter AS. I 7 avhusenemidtpå og til venstre medtilsammen 10 røyk- og avluftingspiperforegikk kokingen (sydingen). Nordre graderhus strekker seg ut øverst til venstre. Defire hvite hus øverst er fra venstre: Tschudigården, Bullgården(Senere Kongsteingården) med arbeiderbrakke i mellom, skolenog Vallø Kirke. Bak og nedenfor kirkensees også2arbeiderbrakker.

På Vallø hadde de7 kokehus med til sammen10 panner. Selve prosessen er kort å forklare men omstendelig i utførelsen. Sohlen fra graderhusene ble her varmet opp i hver sin panne ved vedfyring. Oppvarmingen foregikk helt til at saltkrystaller dannet seg på overflaten. De sank etterhvert til bunnen og ble så skrapet opp og overført til saltkurver. Kurvene med salt ble først satt på renner i kokehuset for at vannet skulle renne av. Deretter ble saltet bragt over til tørkekammeret. Dette rommet ble oppvarmet ved at varm luft fra ovnene ble ført i kanaler rundt om i rommet. Til slutt ble saltet ført over til magasinet og lagret.For transportble det pakket i tønner fra eget bøkkerverksted.

Meget viktig i denne prosessen, som så apsolutt krevde en kyndig saltmester, var å la oppvarmingen foregå langsomt og så syde ved lav nok temperatur til at saltet ikke ble surt.

En saltpanne ble aldri sydet helt tom. Restinnholdet ble samlet i kar utenfor kokehusene. Ut av dette fikk man surt salt som bl.a apotekene benyttet i sine medisiner.

Tegningen viser øverst et snitt på langsav et kokehus med ovner i bunn, lave kokepanner på gulvet og over; røyk- og avluftingspiper.