Kartet viser innenfor den røde linjen og sjøen (Søndre Slagen) samt de nære øyer, det Historielaget sammen med de nære øyer har kalt Vallø og omegn. På Husvik er Husvik Historielag spesielt opptatt med hvalfangsten og sitter på en stor samling bilder. De er også aktive med foredrag og har laget en historisk strandsti langs Husvik.

Vallø omegns historie er grundig dekket i en 10 års jubileumsbok og seks historiehefter:

Vallø & omegn Historielag – 10-års jubileumsbok – Historie og historier
Hefte nr. 4 Torgersøya, Tørfest, Ormø og Ormøbåen – En beretning om bosetting, mennesker, deres liv og virke.
Hefte nr. 5 En vandring (rusletur) langs stranden fra Teien til Lille Bogen – Litt av hvert om historie, bosetting, mennesker, deres liv og virke og ellers ting og tang fra stedet.
Hefte nr. 8 Skip og sjøfolk – Fra Teien til Lille Bogen – En del om vår skipsfartshistorie. Skip og sjøfolk og deres betydning for utviklingen av vårt distrikt.
Hefte nr. 9 Kulturminner fra Søndre Slagen – Registrering, beskrivelse av interessante steder, avmerking i kart og mange bilder.
Hefte nr. 10 Ringshaug, Skallevold og Gårdbo
Hefte nr. 11 Fra Jarlsø, Vallø og Tønsberg via Berlin

Her følger noen korte utdrag:

Bildet er fra Husvik Historielags arkiv og viser en god del av østlige Søndre Slagen. Husvik nederst, deretter Narverød og Bogen, Vallø til høyre, Ringshaug med Gårdbo til venstre og Skallevold øverst. Ut for Helodden på Bogen ligger hvalkokeriet «Pelagos» som et symbol på en viktig sysselsetting for Søndre Slagen i mange år – hvalfangsten.

Både Vallø og Jarlsø kan vise til store historiske begivenheter og virksomheter av norgeshistorisk betydning og er derfor viet spesiell oppmerksomhet på flere av hjemmesidene

I Søndre Slagen var det flere av bondegårdene som var eid av Vallø Saltverk (1739 – 1861) og samtlige leverte matvarer, ved og arbeidskraft til denne dominerende virksomheten.

Før andre verdenskrig var Søndre Slagen fremdeles preget av store jordbruksområder og mange bondegårder, mens sjøfart og/eller hvalfangst sto for mer enn 60 % av sysselsettingen. Sjøfart og hvalfangst ga arbeidsplasser, men også savn og enkelte ganger sorg. Sjøen kunne være en farlig arbeidsplass. Under 2. verdenkrig omkom hele 67 sjøfolk bare fra dette området. Mens mannen var ute og tjente til livets opphold, var det kvinnene som sørget for hjem og familie.
På 1800 – 1900-tallet var her flere beddinger hvor det ble bygd seilskuter, på Jarlsø også dampdrevne jernskip. Og med skipsbyggingen og hvalfangsten kom det også smier som etter hvert utviklet seg til verksteder. På Søndre Nes var det dessuten et båtbyggeri landskjent for sine vakre lystfartøyer.
Flere av gårdsbrukene var drevet av skipsrederfamilier. 
Valløbukten og Jarlsøbassenget egnet seg ypperlig til opplagsplasser for skip, og på Tangen og Jarlsø lå Tønsbergs uthavner.  Både på Narverød, Husvik og Nes var det anløpskaier for den lokale dampskipstrafikken.
Under sel- og hvalfangsttiden i de arktiske farvann på 1800- og tidlig 1900-tallet var opplagsplassene preget av frakte-, selfangst- og hvalfangstskuter om vinteren. Men etter at den moderne hvalfangsten startet i Antarktis i begynnelsen av 1900-tallet, var det store hvalkokerier som lå i opplag, men nå hele sommeren, både på Bogen, Husvik og Jarlsø. Vedlikeholdsarbeidet om bord i hvalkokeriene bød på gode jobbtilbud for stedets befolkning. Mange ungdommer fikk sin første befatning med arbeidslivet nettopp om bord i disse store fartøyene. Hvalfangsten fortsatte helt opp til 1963. Hvalbestanden var da blitt svært redusert og planteoljen overtok som matolje.
Noe som også preget området var de mange kolonialforretningene som lå i bare gåavstand fra bolghusene.
Om sommeren var Ringshaugstranda et meget populært badested, noe den er den dag i dag. Her var det flere restauranter, og Ringshaug Badehotell var godt besøkt både som hotell og dansested.  Her kom det også en campingleir. Mens restauranter og badehotell etter hvert ble borte, utviklet campingleiren, Furustrand Camping, seg til å bli en av de mest populære og spektakulære campingplasser i Norge.
Mens industrien i forbindelse med sjøfarten enten flyttet over til Jarlsø, inn til Tønsberg eller ble avviklet, utviklet Jarlsø seg til et stort industristed med både skipsbyggeri, mastefabrikk,  galvaniseringsverksted og jernstøperi. I tillegg til dette kom det også noe småindustri.  I dag er all industri nedlagt og erstattet med store boligblokker, et drifts- og næringsbygg og et stort verksted med både ute og inne vinteropplag for privatbåter.
Etter 2. verdenskrig dukket det også opp en betydelig konfeksjons- og trikotasjesindustri langs Narverødveien med  Saba på Råel som den desidert største, og som etter Mølnlyckes overtagelse kom opp i hele 700 ansatte.  De er nå alle nedlagt. På Saba drives det nå vesentlig lager- og næringssvirksomhet og et ingeniørfirma med røtter fra Jarlsø Fabrikker. Sørgelig nok brant det hele ned i 2015.
Etter krigen skjedde det en betydelig utbygging av boliger over hele Søndre Slagen, først av eneboliger og deretter store boligblokker, noe som medførte reduksjon i dyrkbar mark og nedlegging av flere gårder. 
Før lå blanklakkerte trebåter fortøyd i utstikkerbrygger langs hele strandområdet fra Lille Bogen til Teien. Selv om det fremdeles er mange utstikkerbrygger, er båtene for det meste byttet ut med større plastbåter og flyttet inn i store småbåthavner ut for Lille Bogen, i Klopp, på Husvik og på Teien.