Valløs historie er grundig beskrevet i Vallø & omegn Historielags10 års jubileumsbok ogfemhistoriehefter:
10-års jubileumsbok Historie og historier.
Hefte nr. 1 Industrien skapte sosiale skillelinjer
Hefte nr. 3 Om trofaste jenter og driftige karer. Fra Hvasser til Torgersøya og Vallø via Alaska
Hefte nr. 6 Hverdag under krigen 1940 – 45
Hefte nr. 7 Kulturminner på industristedet Vallø – Registrering, omtale av interessante steder, avmerking i kart og mange bilder
Hefte nr. 11 Fra Jarlsø og Tønsbergtil Berlin -Historie og fortellinger
Hefte nr. 12 Mitt tapte Vallø – Barndomsminner
6 personer som alle satte sitt spesielle preg på Valløs industriutvikling
Raaen-familien er omtalt under «tapet- og sandpapirfabrikk».
Jacob Lerche (1738 – 1826) var født i Larvik og kom til Vallø i 1753 samtidig som sin far. Han ble ansatt som assistent på saltverketi 1859. I 1761 overtok han stillingen som bokholder og som forvalter i 1776. Saltverket var da i en elendig forfatning. Men Lerche satte i gang store forandringer og verket gikk deretter i mange år med betydelig overskudd. Lerche var en myndig og streng bedriftsleder, satte store krav til sine medhjelpere og arbeidere, men hadde også følelse for kulturforpliktelse. Han fikk bygget hovedgård, kirke og spinneri,innført helsetjeneste og fattigkasse. For sitt virke på saltverket ble han slått til ridder av Danebrog og tildelt Vasaorden. Etter at den Norske Stat overtok saltverket i 1814 gikk det stadig dårligere og gjelden steg. Saltverket ble derfor solgt på auksjon i 1819.
Carl Peter Stoltenberg (1770 1830) var født i Våle, men opparbeidet seg etter hvert som ledende forretningsmann i Tønsberg. Han var byens representant i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og senere stortingsmann ved flere anledninger. I 1819 overtok han aksjemajoriteten i Vallø Saltverk, fikk det modernisert og lønnsomt i drift en liten periode, men selskapet gikk konkurs i 1830 bl.a fordi tollsatsen på importert salt var satt vesentlig ned. Stoltenberg var generøs og hjelpsom, hjalp nødstilte og bidro til borgernes felles interesser. Men da han døde i 1830 hadde nedgangstider bidratt til at hans bo var falitt. Hans navn knytter seg i dag til Stoltenberggaten og Stoltenbergparken i Tønsberg.
Handelshuset Blumer & Tschudy fra Christiania kjøpte i 1831 Vallø Saltverk på auksjon. Handelshuset var eid av Peter Blumer (1783-1863) og hans svoger Melchior Tschudy (1788-1952). De var begge opprinnelig fra kanton Glarus i Sveits. I Christiania drev de engrosforretning innen kaffe, sukker og huder. De tok med seg sitt firma til Vallø, men overførte det like etter til Tønsberg.
Slekten Tschudi er en gammel adelig sveitserslekt, som kan føres helt tilbake til det 9. århundre. Melchior Tschudy utvandret fra Sveits og ble handelsborger i Christiania i 1814. I partnerskap med Peter Blumer drev han Vallø Saltverk i 10 år fremover med stor suksess. Deretter gikk det gradvis dårligere ned til full produksjonsstopp i 1853. Men innen da hadde Melchior Tshudy, et år før sin død i 1851, solgt sin andel av verket for 41 000 spd. sølv til sin partner Peter Blumer. Vallø saltverk ble meldt konkurs i 1861. To år etter døde Blumer.
Under Tschudy-tiden var det en rivende industriutvikling i mange bransjer på Vallø.
I 1863 ble hele konkursboet kjøpt opp av Melchior Tschudys sønn, kjøpmann og eier av Døsserød gård i perioden 1854 til 1860, Peter Tschudy (1812-1900). I 1868 solgte han det videre til sin sønn Anton Tschudi (1848-1914). Ved dette slektsledd ble navnet Tschudy forandret tilbake til Tschudi. Han startet straks med å utparsellere Vallø Saltverk for senere å selge ut, bl. a i 1873, til Ernest Christopher Frølich, som derved overtok Blumergården og anla Vallø Glassverk, og til Fredrik Leopold Culmse og Eduard Fett som anla Vøllø Pap (takpapp )-Vat og Uldfabrik. Selv beholdt han gården Mellem Ullevik.
Med Peter Tschudys bortgang i 1900 var det slutt på sveitsertiden på Vallø
Ernest Christopher Frølich (1826- 1899) var født i Christiania av polske foreldre. I 1873 kjøpte han seg opp i mange av de ledige eiendommer på Vallø etter nedleggelsen av saltverket. I 1875 satte han i gang et stort glassverk.Ved oppstartenvar utsiktene for en slik industri god, men så falt markedet og bare etter 4 år gikk glassverket konkurs. Selv om han fikk arbeidskraft fra distriktet, trengte han også fagarbeidere. De kom fra Sverige og derved får vi en svenskeperiode på Vallø. Selv i dag er det et sted på østsiden som går under navnetLillesverige. Det som kjennetegnet Frølich var hans ekstragavante livsstil. Han var utdannet i England, høy frimurer med innpass i de kongelige kretser og titulerte seg Godseier. På Vallø herregård holdt han fine selskaper for Christianias så vel som Englands høyeste sosietet. På hans korrespondansekortvar detet fint adelig våpen og «Vallø Castle» med kirke og rettigheter. Vel, Tschudi hadde nå forbeholdt seg nøkkelen til kirken.
Frans Eduard Fett (1849- 1911), født i Hamburg, var sønn av en velstående tysk forretningsmann. I sann hanseaterånd dro han tidlig ut i verden og anla virksomheter både i Gøteborg og Christiania. I 1873 kommer han så til Vallø, kjøpte ledige fabrikkbygninger og etablerte selskapet A/S Vallø Pap- og Uldfabrikk for produksjon av forskjellige typer papp, grovere papir og impregnert takpapp. Senere ble det også tapetproduksjon, men i 1889 brant det hele ned. Allerede sommeren 1890 var det bygd opp en ny fabrikk, men den ble solgt til nye eiere. Eduard Fett dro tilbake til Kristiania etter å ha kjøpt opp en ny bedrift der. Hans sønn Harry Fett skrev senere boken: «Industriredet fra enevoldstiden»
Haakon Hauan (1871 – 1961) ble født i Hammerfest og kom til Vallø i 1900 somingeniør på Vallø Oljeraffineri. Etter gjenoppstartingen av raffineriet i 1905 ble hanteknisk og merkantil leder. Fra 1920- 1936 var han administrerende direktør. I denne tiden var han også opptatt av innbyggernes ve og vel. I 1920 ble Hauan dessuten formann i administrasjonen for de samarbeidene selskapene Norsk-Amerikansk Petroleumskompani, Vestlandske Petroleumskompani og A/S Østlandske Petroleumskompani og var representant for Standard Oil (Esso) i Norge med hovedkontor i Kristiania. Han beholdt denne posisjonen til 1938. Hauan var politisk engasjert og medlem av Venstrepartiet. Fra juli 1918 til april 1920 var han statsråd i Industriforsyningsdepartementet i Gunnar Knudsens regjering og ble kommandør av St. Olavs Orden i 1920. Hauan var finsk generalkonsul i Norge 1922-34. I 1935 ble Essos nye tankskip for utenriksfart gitt navnet M/T «Haakon Hauan».
En oversikt over begivenhetene på Vallø så langt vi kjenner dem
Den første bosetning vi kan finne på Valløen, som da var navnet, var antagelig fra en gang på 1300-tallet. Her varskrinn jord og liten vegetasjon, men gode fiskemuligheter.Ide tidlige årvar det gårdsdrift på Valløen, og stedet var underlagt St. Olavs kloster i Tønsberg. Fra 1563kom Valløeninn under den danske krone ved Kong Christian III. Ved kronens overtagelse ble Valløen bondegods misligholdt, ble pantsatt og overtatt av Kristen Madsen i Tønsberg.Gården ble dertetter utsatt for skiftende eierskap. I 1741 solgte den daværende eier, Hans Andersen,Valløen bondegods til Kong Christian VI. Og deretter ble gården tillagt Vallø Saltverk.
1739 – Saltverket på Narverød legges ned og overflyttes til Vallø
1739 – Graderhusene, kokehusene, administrasjonsbyggene og en rekke boliger bygges
1741 – Saltverket starter produksjonen av salt
1782 – Christians kirke innvies. Vallø hovedgård (Herregård) oppføres
1783 – Ullspinneriet starter og er i drift til ca. 1803
1808 – Tre kystbatterier bygges på Vallø og ett på Narverød
1808- Marinehospital på Presterød gård, maks. 120 pasienter, legges ned i 1814
1830 – Kvernbruk startes med vindmøllekraft
1836- Ysteri starter og er i drift til ca. 1850.
1836 – Brennevinsbrenneriet starter. Nedlegges ca. 1860
1844- Bomullsveveri starter. Går konkurs, men ny drift i 1870-76
1850- Farveri tilknyttet veveriet starter
1850- Skipsbyggeri anlegges og er i drift fram til 1860.
1855 – Bomullsspinneriet starter og er drift fram til 1860
1861 – Saltverket legges ned etter over 120 års drift
1865 – Graderhus, pannehus, og div. andre hus brenner ned i en storbrann
1874- Vallø Pap- og Uldfabrikk settes i drift, og drives fram til 1889 da det blir ødelagt i en storbrann
1874- Vallø Mekaniske Verksted opprettes og er i drift fram til 1880-årene
1875- Glassverket på Vallø starter opp, men går konkurs i 1879
1885- Tapetfabrikk startes i tilknytning til vattfabrikken. Brant ned i 1889
1888- Sagbruk og høvleri etableres og er i drift fram til 1892
1891- Vallø Tapetfabrikk A/S grunnlegges, i drift helt fram til 1984
1899 – A/S Vallø Petrolums & Maskinoljeraffineri (Vallø-raffineriet) etableres.
1906- Vallø Maskin- og motorfabrikk starter under firmanavn A/S Thor. I drift fram til 1914
1910 – Den Norske Sandpapirfabrikk starter i tilknytningtil tapetfabrikken. Nedlegges i 1978
1911- Et nytt Vallø Mekaniske Verksted opprettes og drives fram til 1984
1940- 9. april kommer tyskerne til Vallø og drar ikke derfra før fredsdagen 8. mai 1945
1940- 26. april kl. 0035 blir Vallø bombet og beskutt avett engelsk fly
1945- 25. april kl. 2325, 5 år på nær en time etter forrige bombing blir Vallø bombet av 119 engelske fly. 53 sivile menneskeliv går
tapt. Minnesmerke blir oppført i 1949. Over 30 hus blir utradert. Oljeraffineriet blir sterkt skadet og tapetfabrikken blir totalskadet
1946- Tapetfabrikken starter opp igjen i nye lokaler
1949- Sandpapirfabrikken begynner driften etter gjenoppbygningen
1950 – Raffineriet startes opp igjen
1980- Tau- Tønsbergfjordens avløpsutvalg igangsettes
1982- Vallø kirke restaureres og doneres fra Esso til Sem kommune
1984- Vallø Tapetfabrikknedlegges
1867 – Vallø småbåthavn anlegges
1985- Vallø næringspark A/S stiftes, men selges til nye eiere i 1992
1988- Prinds Christians Batterie restaureres og åpnes for publikum med adkomst fra sjøen , fra raffieriområdet i ?
2001- Etter flere år med gradvis nedtrapping av produksjonen, er det etter over 100 år slutt med oljevirksomhet på Vallø